Munnspill.comDiatonisk vs kromatisk munnspill: Hva er forskjellen?
Når du skal velge munnspill, er det første og viktigste valget om du skal gå for et diatonisk eller et kromatisk munnspill. Disse to typene ser kanskje like ut ved første øyekast, men de fungerer på fundamentalt forskjellige måter og egner seg for helt ulike musikalske sammenhenger. Mange nybegynnere vet ikke hva forskjellen innebærer i praksis, og ender opp med feil type for musikken de ønsker å spille.
I denne artikkelen forklarer vi nøyaktig hva som skiller de to typene, hvilke sjangre de passer til, og hvordan du avgjør hvilken som er riktig for deg.
Innhold
Hva er et diatonisk munnspill?
Et diatonisk munnspill er den vanligste typen munnspill og det de fleste tenker på når de hører ordet «munnspill». Det har vanligvis 10 hull og er stemt i en bestemt toneart, for eksempel C-dur. Når du blåser og trekker luft gjennom hullene, får du tonene i den aktuelle skalaen. Det betyr at du i utgangspunktet kun har tilgang til tonene i den diatoniske skalaen for den tonearten munnspillet er stemt i.
Det som gjør det diatoniske munnspillet spesielt interessant, er teknikken som kalles «bending». Ved å endre formen på munnhulen og luftstrømmen kan du bøye tonene ned, noe som gir deg tilgang til toner som ikke finnes naturlig i skalaen. Denne teknikken er helt sentral i bluesmusikk og gir munnspillet sin karakteristiske, klagende lyd. Avanserte spillere kan også bruke «overblow» for å nå enda flere toner, men dette krever mye øvelse.
Diatoniske munnspill er relativt rimelige, og mange spillere eier flere i ulike tonearter for å kunne spille i forskjellige tonarter uten å måtte transponere mentalt. Du kan lese mer om de beste munnspillene vi har vurdert for å finne et godt diatonisk alternativ.
Hva er et kromatisk munnspill?
Et kromatisk munnspill skiller seg fra det diatoniske ved at det har en skyveknapp på siden. Når du trykker inn denne knappen, heves alle tonene med en halvtone. Dette betyr at du har tilgang til alle tolv halvtoner i den kromatiske skalaen, uavhengig av hvilken toneart munnspillet er stemt i. De fleste kromatiske munnspill har 12 eller 16 hull og er stemt i C.
Konstruksjonen er mer kompleks enn på et diatonisk munnspill. Inne i et kromatisk munnspill finner du to sett med stemmeplater: ett som brukes når skyveknappen er ute, og ett som aktiveres når den trykkes inn. Denne mekanismen gjør instrumentet tyngre og mer mekanisk, men gir til gjengjeld full kromatisk frihet.
Kromatiske munnspill er vanligvis dyrere enn diatoniske, både i innkjøpspris og vedlikeholdskostnader. Skyveknappmekanismen krever regelmessig smøring og kan over tid bli slitt. Til gjengjeld slipper du å kjøpe flere munnspill i ulike tonearter.
Musikalske sjangre og bruksområder
Valget mellom diatonisk og kromatisk munnspill henger tett sammen med hvilken musikk du vil spille. De to typene har utviklet seg innenfor helt forskjellige musikalske tradisjoner.
Diatonisk munnspill passer best for
Det diatoniske munnspillet er selve grunnfjellet i bluesmusikk. Spillere som Little Walter, Sonny Boy Williamson og James Cotton definerte bluesmunnspillets lyd og teknikk. Bending-teknikken gir den rå, emosjonelle klangen som er uløselig knyttet til blues. Det diatoniske munnspillet er også svært populært i countrymusikk, folk, rock og pop. Bob Dylan og Neil Young er kjente eksempler på artister som brukte det diatoniske munnspillet som en sentral del av sin lyd.
I tillegg brukes diatoniske munnspill mye i irsk og keltisk folkemusikk, der den lyse, klare tonen passer godt til melodiene. Munnspill i toneartene C, G og D er mest populære for denne typen musikk.
Kromatisk munnspill passer best for
Det kromatiske munnspillet fant sin plass i jazz, klassisk musikk og filmmusikk. Larry Adler og Toots Thielemans er to av de mest kjente kromatiske munnspillerne, og de viste at instrumentet kan brukes til sofistikert melodisk improvisasjon på høyeste nivå. Den kromatiske skalaens fullstendige toneomfang gjør det mulig å spille komplekse jazzakkorder og klassiske komposisjoner uten begrensninger.
I latinamerikansk musikk, spesielt tango og bossa nova, har det kromatiske munnspillet også en sterk tradisjon. Hugo Diaz fra Argentina er et godt eksempel på en mester som kombinerte det kromatiske munnspillets tekniske muligheter med den lidenskapelige tangomusikken.
Vanskelighetsgrad og læringskurve
Mange lurer på hvilket munnspill som er enklest å lære. Svaret avhenger delvis av hva du mener med «lære», men generelt anses det diatoniske munnspillet som enklere å komme i gang med.
Et diatonisk munnspill i C-dur lar deg spille enkle melodier nesten umiddelbart. Du blåser og trekker, og ut kommer toner som passer sammen. De første sangene kan du lære på noen minutter. Utfordringen kommer når du vil mestre bending, overblow og andre avanserte teknikker. Disse teknikkene krever mye øvelse og god kontroll over luftstrøm og munnposisjon.
Det kromatiske munnspillet har en brattere læringskurve i starten. Skyveknappen legger til et ekstra lag av koordinasjon, og det kan ta lengre tid å forstå toneoppsettet. Mange nybegynnere synes det er forvirrende at blåse- og trekktonene er organisert annerledes enn på et diatonisk munnspill. Når du først behersker det grunnleggende, har du imidlertid tilgang til alle toner uten behov for spesialteknikker som bending.
Du kan lese mer om de grunnleggende forskjellene mellom diatoniske og kromatiske skalaer for å forstå den musikalske teorien bak de to typene.
Pris og tilgjengelighet
Diatoniske munnspill er betydelig rimeligere enn kromatiske. Et godt diatonisk munnspill koster typisk mellom 200 og 800 kroner, mens et kromatisk munnspill av tilsvarende kvalitet gjerne koster mellom 1000 og 4000 kroner. Husk at du som diatonisk spiller gjerne trenger flere munnspill i ulike tonearter, noe som øker totalkostnaden over tid.
Diatoniske munnspill er også lettere tilgjengelige i Norge. De fleste musikkbutikker har et utvalg av diatoniske munnspill på lager, mens kromatiske modeller ofte må bestilles. Et godt alternativ kan være Hohner MS Blues Harp, som er et populært diatonisk munnspill med solid byggekvalitet.
Hvilket bør du velge?
Valget mellom diatonisk og kromatisk munnspill koker i hovedsak ned til tre faktorer: hvilken musikk du vil spille, budsjettet ditt og hvor mye tid du er villig til å investere i å lære instrumentet.
Vil du spille blues, rock, country eller folk, er det diatoniske munnspillet det naturlige valget. Det er rimeligere, enklere å komme i gang med og gir deg den autentiske lyden disse sjangrene krever. Start med et munnspill i C-dur og utvid samlingen etter hvert.
Er du mer interessert i jazz, klassisk musikk eller ønsker full kromatisk frihet, bør du vurdere et kromatisk munnspill. Vær forberedt på en høyere investering og en brattere læringskurve, men belønningen er et utrolig allsidig instrument som kan håndtere praktisk talt all musikk.
Uansett hva du velger, er munnspillet et fantastisk instrument som er lite nok til å ta med overalt og kraftig nok til å fylle et helt rom med musikk. Det viktigste er å begynne å spille.